livselsker

De som kjenner meg vet at jeg tenker mye, dere andre ser det vel nå. 

I dag surrer tankene mine rundt VGs innlegg om at FRP vil fjerne retten til VGS. Dette er jo i mine øyne helt absurd. 
"Meningsløst å gi elever rett til plass i videregående når de ikke klarer ungdomsskolen"  - Tord Lien. 

Ikke alle er født med like egenskaper. Noen blir syke og gjør det dårlig på ungdomsskolen, andre er bare ikke like flinke som alle andre av ulike grunner. DETTE SKAL VÆRE GREIT! Altså, jeg ble syk i niende(eller senere/før?),og det gjorde at jeg fikk høyt fravær, og karakterene mine sank. Dersom dette skulle ha avgjort fremtiden min ville jeg jo vært sjanseløs!
"Nå vil han og et eget utdanningsutvalg i Fremskrittspartiets
arbeid med et nytt partiprogram tvinge ungdomsskoleelever
til å prestere karakteren tre eller bedre i alle fag for å få
plass i videregående"
Altså, jeg tror at dersom det er slik de tenker, og noen har et problem enten fysisk eller psykisk, og gjør det dårlig i tiende så tenker de kanskje til slutt "Jaja, jeg ender vel opp bak kassen på Rimi" - og ender da opp med å falle ut av skolen, eller å gjøre det så dårlig at de vet de ikke kommer inn på VGS. Mennesket har faktisk evnen til å gi opp. Man kan ikke TVINGE noen til å gjøre det bedre enn det som er deres beste kan man? Jeg mener at alle skal ha rett på VGS, det skal ikke være forskjellsbehandling. Altså ja, de som gjør det bra i alle fag kommer kanskje lenger i livet enn de som får 2,3 i snitt fra VGS. Alikevel så er det flere jobber som krever fullført VGS. Selv det å jobbe på IKEA krever fullført VGS, og dersom noen da ikke har fått muligheten til å fullføre, mister de sjansen til å skaffe seg jobb. Det suger ok? Ja takk c: 

VGS FOR ALLE! 

"- Det er en fallitterklæring at de som ikke klarer å stå ved avslutningen av ungdomsskolen ikke skal få plass i videregående. Vi har behov for all den arbeidskraft vi kan få i det norske samfunnet. Vi løser ikke disse behovene ved å frata elever retten til videregående utdanning, sier Høyres Elisabeth Aspaker i Stortingets utdanningskomité."

Kilde: VGnett

Jeg har offisielt slitt meg ut. Dette er ikke første gang, og jeg burde høre mer på kjæresten min og familien og roe ned tempoet. Det skjer noe flere dager i uken, gjerne flere ting på en dag i tillegg til skole. Jeg er virkelig nødt til å lære meg å kjenne grensene mine. Det er slik at mamma sier "Anna ,nå må du roe ned tempoet". Og ja mamma du har rett. I helgen skal jeg i kirken på lørdag i forbindelse med konfirmasjon, og senere på kvelden skal jeg i attenårsdagen til venninnen min. Det vil si at jeg ikke kan gjøre noe på søndag. Da må jeg slappe av for å ha krefter til neste uke, da det er nytt kjør både på onsdag og torsdag. I dag er formen min relativt dårlig, sånn jeg er sliten og slaåå og hodet mitt bare nekter å samarbeide. Det vil ikke si at jeg har fryktelig hodepine eller noe lignende, men det vil si at hodet surrer, og jeg får ikke alt med meg. Det er vanvittig kjedelig. Ergo jeg må slappe av. Så nå i dag skal jeg være flink og dra rett hjem etter skolen, for så å SOVE. Søvn er viktig for meg. Det er også undervurdert. Folk sier at "jeg trenger ikke mer enn fire timer søvn om natten", vel ja det er individuelt, men det er jo også anbefalt ca. 9,5 t søvn om natten. Dette må jeg bli flinkere til. På grunn av dette har jeg satt meg et mål: Jeg skal sove minst 9,5 timer om natten. Det tilsier at jeg må legge meg halv ti hver kveld, hvilket er veldig vanskelig men det må  gjennomføres. Jeg står opp klokken syv hver morgen (senest)- så mitt mål er å få lagt meg halv ti de dagene der det er mulig for meg. Klart det er jo kvelder der jeg sitter i AUFmøter til klokken halv ti, og da ikke er hjemme før ti, men slik er det, og da får jeg ta igjen den tapte søvnen senere. Flinke meg. 

Sammenlign det gjerne med en spilledåse. Den må trekkes opp for å fungere. Det må jeg også! 

I forigårs hadde jeg en lang samtale med en veldig god venn av meg. Vi snakket om ting som har skjedd, negative ting også. Konklusjonen vår er at det blir bedre! Samme kveld skrev jeg innlegget "Alt ordner seg". Vi må lære å leve med å ha gjort feil, døden og også andre hendelser som har påvirket oss negativt. Positivitet er noe av det viktigste i min hverdag, jeg har lært å leve med å ha mistet venninnen min på Utøya, jeg har lært å leve med å miste venner, men da har jeg også fått nye:) Vi gjør alle feil, det er hva som kalles for menneskelig. Uten feil lærer vi ingen ting. Jeg har i det minste lært utrolig mye av feilgerp, men det har alltid blitt bedre på en eller annen måte! Hva mer skal man si? 

Jeg vil skrive litt mer om det å endre innstilling. Tidligere var jeg relativt negativt innstilt til det meste. Ikke til forslag om kino, dra på byen etc. men jeg tok ting så utrolig mye tyngre enn nødvendig. I januar kom det til et punkt der jeg var drittlei av den innstillingen. Jeg begynte å ta meg i skinnet hver gang jeg kom med en negativ tanke, og snudde den til noe posiivt! Eks. Jeg måtte opereres i fjor, og da var jeg ikke den mest positive kan man si. Jeg tenkte mer sånn " ånei nå blir det vondt, og det blir grusomt, auau" - så la jeg fra meg tanken og begynte å tenke slik: "dumme tanke, når jeg er ferdig med dette her om en måned eller to - så blir det så sykt mye bedre! Det å ofre en måned for resten av livet mitt, er verd det : ) I februar skrev jeg innlegget "Livet mitt, det er egentlig ikke så ille" , da hadde jeg endelig klart å snu helt om med innstillingen min! KONGE! TADA C: okå hei

I markedsføring og ledelse i dag diskuterer vi om markedsføring gjør oss:

* Matrealistiske
* Er fordummende og  er med på å gjøer kulturen får fattigere
* Er miljøødeleggende

 Ja, markedsføringen gjør oss realistiske. Når jeg ser i et blad (ex. costume) så ser jeg DE modellene, med de fantastiske klærne og smykkene på seg. Såklart jeg får lyst på de klærne! Egentlig trenger jeg det da selvsagt ikke, men jeg får lyst på det, så da kan jeg føle at jeg trenger det. Samme er det med iPhone. Du trenger den strengt tatt ikke, men så sier folk "Du visste ikke at du trengte det før jeg viste deg det" så plutselig trenger du en. Dette gjør oss veldig matrealistiske, ja jeg mener det er riktig. 

Det er på noen måter kanskje fordummende, vi blir dumme nok til å tro at vi faktisk trenger ting. Samme med klær. Dersom det er halv pris på hele Match da (f.eks) så kjøper jeg da mer enn det jeg egentlig trenger fordi det er et godt tilbud. Jeg trengte kanskje en jakke, men så var det halv pris på alt, så jeg kjøpte en kjole, et skjørt og en bukse i tillegg til jakken. Samtidig tror jeg ikke at kulturen fattigere, vi bruker jo penger uansett (høres fryktelig dumt ut menja). Kulturen vår blir ikke fattigere, men kanskje mennesker blir litt fattigere for en periode da de har brukt så mye penger på klær etc.

Miljøødeleggende? Kanskje, jo mer matrealistiske ting vi kjøper, jo mer blir produsert. Jo mer som blir produsert jo mer miljøødeleggende gasser slipper ut i naturen vår. Dette kan jo da som vi har sett resultere i global oppvarming. 

Om jeg hadde gått forbi en sånn reklame, så hadde jeg kjøpt sykt mye mer sminke, undertøy og accesorier mer enn jeg hadde trengt.

Hva tenker du? 

Det siste året har vært fylt av mange oppturer, men også nedturer. Hva skal man si? Drama, drama, drama. Uansett så har det kommet noe godt ut av hver enkelt sak. Jeg vil ikke gå inn på detaljene, men alt ordner seg! Tidligere levde jeg i troen om at "eeh, neh... ehm... " ja, noe i den duren. Nå derimot lever jeg i "Alt ordner seg og det blir bedre!". Jeg har fått så utrolig mye ut av å leve med den innstillingen, humøret er blitt bedre, og jeg har ikke tatt ting like tungt som før! Livet mitt har rett og slett blitt utrolig mye bedre. Sant må nok sies, det var virkelig ikke lett å få til den endringen. Hver gang jeg tenkte noe negativt, måtte jeg tvinge meg selv til å se lyset i det. Til slutt gikk det! Noen måneder , men det har virkelig vært verd det! 

In other words: Thumbs up! 

En vis person sa en gang: For hver dør som lukkes, åpnes det en ny en! 

FRIHELG! 

Hva har dere gjort? Jeg har sovet hos en venninne, og kost meg massee c: tenkte å slenge inn noen bilder fra sommeren :) 

Jeg har feiret bursdagen min med herlige mennesker!

Dere er herlige! 

Kost meg i Nordnorge!

SPEIDERN JEG ER SÅ GLAD I DEG! (ettellerannet) DU ER SÅ GOD FOR MIN KONDISJON!

ellerno i den duren  c:

Fikk meg ny jobb i London (!)

Williams, halloo? ?

også har jeg vært på vestlandet med mennesker (riktig nok før ferien da)

London med mamma <3

Fikk meg venner i Molde! 

Hørte Eskil Pedersen snakke på AUF i Akershus sin sommerleir

John, kjære deg - bare måtte poste det! 

Peace out! 

Vel, da er jeg tilbake etter en laaang pause :) 

Sommerferien er over, og jeg er tilbake på skolebenken igjen! Antakeligvis i likhet med alle andre. I år så har jeg valgfag, eller programfag som det heter på dette fancy språket. Disse programfagene er Rettslære, Internasjonal Engelsk, S1 (matematikk) og Markedsføring og ledelse. For å si det enkelt så har jeg 34 timer av 35 mulige i uken. Siden jeg har valgt fire fag istedet for tre vil det si at jeg i 3.klasse (neste år) har ti fritimer - hvilket tilsier en og en halv dag med fri. DIGG. Så kan mildt sagt si at jeg gleder meg til å bli ferdig med dette året før jeg begynner på neste år. Disse fagene er spennende så jeg gleder meg! 

Ferien har vært på amnge måter bra, men så var jo 22. juli her. Den dagen var jo litt vanskelig for meg som mistet venninnen min på Utøya i fjor, men man kan ikke gjøre noe med fortiden! DERFOR fokuserer jeg heller på det positive :) 
Så jeg har vært i Danmark på tidenes beste speiderleir! Også var jeg i Molde på moldejazz, konfirmasjonsleir (som leder), London og til slutt så var jeg i nordnorge på Finnsnes med masse bra folk! Hvordan har ferien din vært?

Bilde fra nordnorge c:

Hva i all verden er det vi driver med? Du gjør det, jeg gjør det, og mest sannsynlig gjør alle vennene dine det også. Mine gjør i alle fall det. "Har du sett deg selv i speilet? Se deg selv i speilet. Se på refleksjonen av et menneske som seirer". 
Vi ser alle andres feil, mens vi glemmer våre egne. I "Mean Girls" Sier hovedkarakteren det så fint: "Calling someone fat won't make you any skinner. Calling someone stupid doesn't make you any smarter. Ruining someone's life won't make yours any better. The only thing that you can do in life is solve the problem that's in front of you." . Se deg i speilet. Kaller du noen stygg i hodet ditt, dersom du går forbi dem på gaten? Kan du kalle en person emo - kun fordi en person går i mørke klær en dag? Eller kaller du jenta som sliter med spiseforstyrrelser for beinrangel? Alle tenker noen ganger slik. Jeg er absolutt ikke feilfri - og her er en av mine mange feil. Vi dømmer folk! OG JEG ER SÅ DRITT LEI! 
Kan ikke bare vi alle mennesker slutte?! Jeg sitter her og tenker over det - HVORFOR? Er det for å få oss selv til å føle oss så sinnssykt mye bedre enn alt og alle andre? Vel, okay, si at det hjelper på selvfølelsen din. Blir selvfølelsen din noe bedre dersom du har ødelagt en annen sin?
Irritasjonen kravler over meg. Kan vi bare ikke slutte?

Altså- ingen er perfekte, som sagt, men ærlig talt. Hvorfor går vi rundt og tenker på noen andre som dårlige for å få oss selv til å føle oss bedre? Hva er i veien med å se på det positive i oss selv? Jeg er helt sikker på at det ikke finnes ett eneste menneske som  ikke har noe bra ved seg selv. Det kan være utseende - en egenskap, eller noe du er flink til? Skal jeg se på det positive i meg selv, kan det være at jeg er omsorgsfull og at jeg bryr meg? Jeg vil utfordre meg selv til å finne minst fem positive ting ved meg selv. Challenge accepted. 
1. Jeg er stort sett snill
2. Jeg bryr meg om de rundt meg
3. Øya mine er greie nok de? Ja- det er de. No complaining!
4. Håret mitt har fin farge - ganske så fornøyd med den ja! 
5. Sist men ikke minst - jeg antar at jeg er inkluderende. Prøver å få med meg alle!

Challenge done.

Nå utfordrer jeg deg!  Fem ting du liker ved deg selv! Kommenter under:)

I det siste har jeg tenkt på vennskap, og hva det betyr for meg. Vennene mine betyr enormt mye, selv om de ikke er de nærmeste, så er de likeverdige mennesker, som har stor verdi. Jeg er utrolig heldig! Vennene mine er fantastiske, og jeg kan virkelig ikke forestille meg et liv uten dem. Mange av vennene mine har også spurt om hvorfor jeg ikke har blogget i det siste, det skal dere få et svar på. Jeg vil ikke blogge, kun for å blogge. Jeg vil blogge for å bringe noe ut til leserne, jeg vil ikke sitte her og forklare hva jeg har kjøpt, jeg vil sitte her og dele mine tanker. Tilbake til venner. Etter at jeg ble syk, har jeg måttet ta noen valg, jeg har måttet lære meg å prioritere, og å nedprioritere. Skole kommer høyt nå, for jeg vil få bedre karakterer. Jeg er ingen 6'er elev, men jeg er heller ingen 3'er - i snitt. Jeg gjør enkelte fag bedre enn andre, og jeg vil fokusere litt mer på de andre, for å få de opp på høyere nivå. Etter skole kommer familie. Min familie er ikke så innmari stor, den består av meg, min mor, min far og min lillesøster. Jeg er så UTROLIG heldig som har disse menneskene i mitt liv! Klart, ingen er perfekte, alle har feil, ingen familier er perfekte - mitt er intet unntak. Noen dager er jeg umulius, og da kan det f.eks ende i at jeg krangler med mamma, problemet der er at mamma og jeg er så like at det å krangle med mamma er som å krangle med meg selv. Funker ikke. Etter familien kommer venner - i det siste har jeg hatt en del overskudd, jeg kjenner at nå kommer solen, d-vitaminen strømmer til, og jeg får faktisk litt mer energi! Det er ikke snakk om at jeg er på nivå 100, men jeg er på vei oppover! Og på grunn av dette overskuddet har jeg tid og krefter til venner, spesielt til de jeg har nedprioritert. Videre kommer jo speideren, kor, konfirmantleder osv. 

Jeg klarte å delta å 1.mai toget <3

Det er ikke noe morsomt å måtte nedprioritere, å føle at du aldri er på topp, MEN jeg prøver å gjøre det beste ut av det! De siste dagene har jeg møtt mange venner igjen, jeg har klart å reise meg, og for en fremgang! La meg se ett år tilbake, og du skulle ikke trodd at jeg kunne gjøre noe slikt. Dere er gode, dere vennene mine som ikke stakk, når jeg var nede <3

Du vet når du hører en fantastisk sang, og du føler den når så langt inn i sjelen din at det stikker i hjertet, kind of? Den deilige følelsen der fikk jeg i dag. En sang, som tidligere ikke betydde noe for meg, fikk i dag en helt ny betydning! Da jeg hørte den, var det som om en ro falt over meg, og hjertet mitt ble truffet. Om man kan forklare det slik da.. Ble glad og trist samtidig. Sangen heter "Fall for you" - og er fremført av Secondhand Serenade. 
Jeg tror at de blandede følelsene kommer av at sangen er knyttet til veldig gode minner, men også til en del ikke så gode minner. Jeg velger å høre på de positive, kanskje derfor den nådde meg rett inn?

Sangen handler om kjærlighet - som de fleste andre sanger nå til dags. Husker da jeg fikk den tilsendt første gang, nydeligste sangen! 

- Har du en sang, som når deg rett inn? 

-Anna-